Hidden sine to apper

Hidden

Er appen du benytter for å finne historier og interessante punkt i nærheten av der du er, eller dit du skal.

Hidden AR

Er appen for Augmented Reality (AR). Du kan leke med «Trofètrollet» sånn at du ser hvordan AR fungerer. Denne appen er også motoren når du gjennom Hidden får se AR-opplevelser av troll og andre skapninger vi jobber med å levendegjøre.

Lurer du på noe? Se vanlige spørsmål og svar her.

Hidden er en plattform for å putte lokale historier på kartet og gi dem nytt liv.

Sammen med Telia samler vi inn norske folketrohistorier, sagn og eventyr. Seriøse historier blir å finne på kartet i Hidden-appen, og skal også lagres på Svalbard som en del av vår felles kulturarv.

Det er lenge siden Asbjørnsen og Moe samlet inn og tok vare på folketrohistorier, og det er på tide med en ny innsats slik at disse fantastiske historiene blir tilgjengelige for alle ved bruk av moderne teknologi.

Slik fungerer appen

På karter ser man hvor de skjulte historiene befinner seg. Trykker man på markeringene på kartet, vil man få opp litt informasjon allerede før man legger av sted på turen. Men det er først når man kommer frem til stedet der historien fant sted, at man vil kunne få se hele historien. Enten dere planlegger en fjelltur, en fisketur eller en ren bilferie, er sannsynligheten stor for at dere vil ha glede av Hidden-appen.

Avansert AR-teknologi

Noen steder vil man også kunne oppleve hva som faktisk skjedde: via AR-teknologi vil man kunne se troll som slåss, sjøorm som bukter seg i vannet, eller en drage som flyr over himmelen, for å nevne noe.

For å få til det brukes den samme teknologien som man blant annet finner i er mobilspillet Pokémon Go. Denne kalles augmented reality, eller AR. Oversatt til norsk betyr det «utvidet virkelighet». Med AR blir digital informasjon lagt oppå bilder og lyd fra omgivelsene.

torghatten

Torghatten

I Nord-Norge bodde det for lenge siden et troll som het Hestmannen. Han var forelsket i den vakre trollkvinna Lekamøya. Hun bodde på Landego. En kveld så Hestmannen at Lekamøya badet i sjøen ved Landego. Han måtte ha henne!

Historien om den grusomme Bal

Sagnet om Bal skriver seg fra ca. 400 år tilbake i tid da det på Balsnes i Ballangen bodde en franskmann, ja, noen sier han var dansk som ble kalt for Bal. Det fortelles at Bal hadde tre store kobbergruver spredt inne i Ofotens fjellverden.

Da Trollene bygde Våler Kirke

Det er mange som har undret seg over stedsvalget som ble gjort da Våler kirke ble bygget på 1100-tallet. Den skal være en gammel hedensk kultplass, ligger lavt i terrenget, nede i en elvesving og på leirgrunn. For at kirken ikke skal synke i grunnen, skal den derfor være lagt på en flåte av ospetømmer, som visstnok ikke råtner i leire.

Hidden og Telia inviterer til tidenes største innsamlingsaksjon av folketrohistorier. Sitter du med en god historie eller et gammelt sagn?

Har du hørt historier om troll og tusser, huldrer og underjordiske skapninger? Husker du da bestemor fortalte deg hvorfor steinen på jordet har sprukket i to og rører på seg hver gang kirkeklokkene ringer? Dette er typen historier vi er på utkikk etter.

SEND INN HISTORIE

Nyheter

7 hours ago

Hidden

God helg alle sammen! 🥳

Endelig er helga her, og selvfølgelig en ny #HiddenFridayStory også! 😄 For ukens historie har vi funnet historien om "Trollet i Hørteåa", og vi håper dere liker den like godt som det vi gjør! 🤩

"For å få gang i Hørteverket måtte ein opp til Vatnardammen for å sleppe vatnet. Denne februardagen i 1803 skulle ting gå litt annleis enn vanleg.

Vatnet flauma nedover elva frå demninga på Vatnar, og karane gjekk etter. På vegen høyrde dei eit gudsjammerleg brøl som overdøyvde elvebruset.

Bak den massive veggen av lyd kunne dei høyre Ola i Lona rope så høgt han kunne:

”Uhyret har roke forbi her! Det hang i stolpeboda, men reiv alt med seg!”

Ved Rukaren kila tømmeret seg opp og brølet frå uhyret kunne høyrast heil til Ulefoss.

Vatnet pressa på og demninga brast som den måtte.

Tre og troll vart kasta utfor fossen. Tømmeret splintra og vatnet stod gul og brun utfor Rukaren.

Trollet hamna i Huterhul og vart fastklemd i berget. Ein stein falt i gapet på han og gjorde ende på utysket.

Karane fekk stengd dammen på Vatnar så trollet vart tørrlagt. Med båtshakar og tau drog dei trollet på land, før dei spente det til to hestar og slept trollet til Forvaltaren på Ulefoss.

Hammarmeisteren på Hørte fekk 60 riksdalar for trollet og det seiast at trollet enda hjå den tyrkiske storvisir i Konstantinopel mot 3 tønner gull. Ein god pris, då det var kjend at tyrkarane betala berre ei tønne gull for ei tønne menneskekjøt.

Heime på Hørte lova bygdefolket dyrt og heilag bot og betring, og neste søndag var heile bygda å sjå i kyrkja."

Historie av Bø og Sauherad-piloten. Illustrasjon av Jenny Arnesen.
... See MoreSee Less

View on Facebook

1 week ago

Hidden

DET ER FREDAG! 🥳

Endelig er helga her, og det betyr jo selvfølgelig tid for en ny #HiddenFridayStory ! 😄

For ukens historie har vi gravd fram en historie fra ingen andre steder enn gode gamle Valdres! Så slå dere ned og kos dere med historien om "Dyste-tromma" mens dere venter på gullrekka på tv 😁

"Segner om Dyste-tromma er det i alle Valdres-bygder. Dei gamle høyrde ho når krig var i vente. Då ramla Dyste-tromma etter åsane. Sume såg store herar av underjordiske herfolk som rykte ut til strid. I stram marsj bar det ut etter dalen mot svenskegrensa. Dyste-tromma var med so det vart takt i gonga. Når det gjekk so vel i krigane, var det huldrakarane som flokka seg om Dyste-tromma, å takke. Dei ytte opp svenske-børsone, so svensken skaut over. Dei nuppa den norske guten over ende, so han ikkje vart råka. Dei ordna alt, so sigeren var viss.

Ordet «Dyste-tromma» må vera kome frå garden Dyste i Kolbu på Toten.

På Dyste hadde herfolki til dei usynlege mest som ein samlingsplass. På ei slette litt nedafor Dyste-husi dreiv dei herøvingane sine. Tromma hadde dei i ein gamal bygning på Dyste, i kjellaren.

Ein gong var det ein mann som såg huldre-tassane eksere på denne sletta. Det var samla ein diger her med småkarar. Alle hadde myrkeblå uniform. Og Dyste-tromma let alt i eitt. No er Dyste delt i fire gardar, men frå gamalt var det berre ein. På ein tå desse gardane var Hans Dyste bonde frå 1845-1888. I 1848, eller kan hende det var i 1864, vart han utsagd til vera med i den dansk-tyske krigen. Ein dag straks før sat han og huslyden hans i ro og mak inne i stoga. Med eitt fekk dei høyre ei merkeleg tromming. Ljoden var so sterk at omnsdørene skrangla. Litt etter kom omgangsskulehaldaren inn. Men han hadde ingen ting høyrt. Dyste-tromma hadde nok varsla krigen. Dei usynlege var karar som mobliserte tidsnok!

Ein gong gjekk ein Kolbu-gut, som hadde vore med i krigen, ned med elvi og fiska. Med det same han skulde hale opp ein diger aure, stod det ein liten tass ned med han i full uniform. Han tok opp ei børsekule or lumma og sa:
«Kjem du i hau' de slage som sto i den skauen?» Han nemnde namnet, han, men det har eg gløymt.
Jau, guten kom i hug alt tassen spurde etter.
«Ja, denni kula var de nokk du som skulle hatt, men je tok 'a for dig, je!» sa tassen.

Med so sagt, vart han borte som dogg for sol.
Dei små militær-tassane tok mot dei kulone som var tiltenkt dei norske soldatane."

Research og historie av Wanda Marcussen.
... See MoreSee Less

View on Facebook

2 weeks ago

Hidden

Har du vært inne i Hidden appen i det siste? For vi legger nemlig stadig ut nytt innhold! 😄

Vi i Hidden jobber kontinuerlig med å få nye og spennende historier ut i appen, og ønsker at dere skal kunne stadig oppdage nye steder med innholdsrik kulturarv og gjemte sagn! 😁🧐

Så få på deg turstøvlene, putt powerbanken i lomma, kom deg ut på tur og oppdag våre nye flotte historier rundt om i landet!🕵️‍♀️☃️

Har du ikke appen? Last den ned på www.hidden.no/ NÅ!
... See MoreSee Less

View on Facebook

2 weeks ago

Hidden

Lihkku beivviin! 🥳

I dag er det samefolkets nasjonaldag, og vi håper alle samer rundt om i Norge, Sverige, Finland og Russland en strålende dag!

Nasjonaldagens dato ble vedtatt av den 15. nordiske samekonferansen i 1992, og datoen markeder det første samiske landsmøtet som ble innledet 6. februar 1917 😄

Som en liten ekstra feiring av samefolket har vi dermed valgt å flytte ukas #HiddenFridayStory til i dag, og da selvfølgelig med et samesagn; "Mannen som skapte seg om til fugl og sel! 😁

"For mange år siden var en same fra Herjangen på lofotfiske. Denne turen ble mer strabasiøs enn hva mannen hadde forventet. Det ble et fryktelig dårlig vær med sterk vind og regn i Lofoten, og påfølgende landligge. Samen ønsket seg derfor snart hjem igjen, ikke fordi han var så veldig redd for selve uværet. Men i det uværet satte inn ble han urolig for familien sin hjemme i Herjangen. For han var uværet et varsel om at familien kunne bli utsatt for sykdom av verste sort. Forslaget fra herjangsmannen om å dra hjem fra lofotfiske ble selvsagt ikke tatt nådig opp av resten av mannskapet. De skulle være i Lofoten til fisket var ferdig. Det var uansett for dårlig vær til å legge ut på havet, og man dro da ikke hjem bare man hadde litt hjemlengsel.

Samen fra Herjangen sluttet ikke å tenke på de der hjemme. Han gikk urolig ut på en slette i nærheten av der båten lå. her begynte han å gå rundt og rundt i transe, og sa til resten av mannskapet at han skulle dra hjem på sitt eget vis. De andre på båten loav slikt snakk.

Mens resyten av mannskapet arbeidet med sitt, ble imildertid samen borte ei tid. Ingen brydde seg om det. De mente vel han trengte å gå av seg litt av alle disse merkelige tankene han hadde fått i hodet. da samen etter stund dukket opp igjen, fortalte han at han hadde vært hjemme i Herjangen og sett til folket sitt der. familien hans hadde det bra, og han hadde også vært innom kona til en av de andre på båten. Det ble naturlig nok oppstand på båten av slikk snakk, men etter hvert roet mannskapet seg og begynte å småflire av det hele. Hadde samen bevis på at han hadde vært hjemme i Herjangen, spurte de lattermild. " Å, joda det har æ", svarte samen og dro opp ei sølvskje som to av mannskapet visste var hjemme i Herjangen da de dro derfra: hele mannskapet var målløse av undring.

Uten større fakter fortalte så samen om hvordan turen fra Lofoten til Herjangen hadde foregått. Da han gikk i ring ute på sletten hadde han først skapt seg om til fugl for å fly hjemover, men østavinden var så sterk at det gikk for trått. Da skapte han seg om til en sel og svømte resten av veien. Litt oppholdt ble han da han skulle passere et par store sultne steinbiter, men ellers gikk havturen greit. Etter at hendelsen ble kjent, nøt samen stor respekt i Herjangen for sine evner."

❤️💚💛💙
... See MoreSee Less

View on Facebook

3 weeks ago

Hidden

God fredag alle sammen! 😄

Helga er her, og for ukens #HiddenFridayStory har vi gravd fram en liten historie om Svarteboka og Petter Dass til dere! 🧐 Slå dere ned i godstolen etter en lang uke, og kos dere med fredagens historie! 😄

"Det var mange av prestane i den gamle tida som var flinke
til å bruke svarteboka. Ja, ein kan mest seie at ein prest som
ikkje hadde svarteboka og kunne lese i henne "sån til husbruk",
han var ikkje stort til prest. Dei gamle sa at svarteboka var
den sjette moseboka. Blada var av svart pergament, og skrifta
var raud - skreve med blod. Dei prestane som hadde studert
i Wittenberg var flinkast til å bruke svarteboka, men prestar
som hadde lært hos dei, var heller ikkje vekke. Med svarteboka
kunne ein mane dauingar, stoppe blod, bètte tjyven, opendage
ugjerningar, skræme skrømt og mane og hundse med sjølve
Styggen. Men det var eit farleg arbeid, for leste ein feil, så var
ikkje gamlingen sein til å huke stakkaren og ta han med seg
"dit heitast di elda". Den flinkaste presten i så måte var han
Petter Dass på Alstahaug. Det var kar som kunne handsame
svarteboka både med fynd og klem, når han meinte det treng-
test. Eingong kom svarten sjølv med bod frå kongen i Køben-
havn at Petter Dass skulle preike i slottskyrkja andre dagen,
som var juledagen. Då presten såg hestehoven, skjønte han
kven han hadde for seg og sa: "Ja, eg skal nok reise, men
I skal sjølv få skaffe skyss." Og med svarteboka i hand gjorde
han Styggen om til ein hest. Så sette presten seg på ryggen
hans, og det bar avstad så fort som vinden. Men ho Legd-Else
som dreiv med heksekunster, reid etter på limen, og det er
ho som har fortalt alt. Presten preika i København, og det
var ei preik som ingen hadde høyrt maken til, endå stormen-
nene der nede hadde lagt nokre blanke blad på preikestolen
og sagt at preika låg der ferdigskreven. Dei ville halde ap
og leven med "ein fattig landsprest frå Tule". Han reid på
same hesten heim att og heldt preik i Alstadhaugkyrkja andre-
dag jul. Men den kvelden kom ho Legd-Else bort, og ingen
visste kvar det vart av henne. Etter den tid har ein ordtaket
om "Petter Dass-skyss" når ein fer fort, og "ein fer med livet
i hendene"."
... See MoreSee Less

View on Facebook

4 weeks ago

Hidden

Fredag er endelig her, og vi ringer selvfølgelig helga inn med en ny #HiddenFridayStory ! 😄

Dagens historie er et lite sagn om Sjøormen og Havhesten fra Kopervik! 😁🐉 Vi håper dere alle får en strålende fredag, og ikke minst helg, og kos dere med et lite sjøormsagn!

"Sjøormen og havhesten var uvener og folk trudde at havhesten hjelpte dei mot sjøormen.

Ein gong Fertingstadkarane skulde på sjøen og fiska, vart dei ute for sjøormen. Han hadde lagt seg so lang han var langs landet og stengde heile strandi, so båtane ikkje kunde koma ut på fiskeplassane. Der stod fiskarane heilt rådlause; fisken stod tjukt på fiskegrunnane, det visste dei, men dei kunde ikkje koma framum sjøormen. Kva skulde dei vel gjera? - Endeleg slo nokre karar seg saman og lova å gjeva ein dale til spitalen i Stavanger for å få sjøormen burt.

Ikkje før hadde dei gjort denne lovnaden, før dei såg havhesten kome symjande inn frå havet. Og so bar det laust med ein fælsleg strid millom han og sjøormen. Striden stod på ei lang stund, og sjøen var raud av blod so langt dei kunde sjå. Folk kunde ikkje for vel sjå kven som vann basketaket. Men ei tid etter dreiv det i land ein hestehov, og den var so stor som eit skjeppemål, so dei skyna at havhesten hadde fått eine foten sin avriven i striden. - Men sjøormen munde ha misst livet, for folk vart aldri sidan plaga av han der i bygdene."

Research av historie av Wanda Marcussen. Illustrasjon av Erik Pontoppidans.
... See MoreSee Less

View on Facebook
Les mer på Facebook

Kontakt oss

Meld deg på Hiddens nyhetsbrev

Vil du få et innblikk i alt det spennende som foregår hos oss? Meld deg på!